Her er historien om hvordan jeg (forskeren Jonas Vaag) og min dobbeltgjenger («forskeren Jonas Vaag») skilte lag. Den ene sliter og arbeider fortsatt med doktorgraden. Den andre formidler studier i populærmedier rundt om i det store utland.
I oktober 2012 publiserte jeg, og mine kolleger, en artikkel med navn «Sound of Well-Being – choir singing as an intervention to improve well-being among employees in two Norwegian county hospitals». Artikkelen var basert på en evaluering av korsangprosjektet Lyden av Trivsel. Et prosjekt som, blant annet grunnet dets originale idé og store oppslutning, hadde fått stor medieoppmerksomhet i perioden det ble gjennomført (les om prosjektet og studiet her). Det gikk derfor kort tid før undertegnede ble oppringt av NRK Radio for et intervju om studien.
Journalisten fra NRK var hyggelig og intervjuet gikk greit. Siden jeg hadde gjort et krysseksjonelt studie, gjennomført i etterkant av prosjektet, var det lite en kunne si om effekten av tiltaket. Det man imidlertid kunne si noe om var at de som deltok, i større grad enn kontrollgruppen, beskrev at de hadde opplevd en positiv endring i helse, psykososialt arbeidsmiljø og engasjement i løpet av prosjektperioden. På radio formidlet jeg at mer forskning på slike tiltak trengtes før man kunne si noe om effekt. Eller rettere sagt sa jeg vel også noe som at «det er fint at resultatene viser at det å synge nok ikke er skadelig».
Basert på intervjuet ble det også laget en nettsak, og på tross av det faktum at jeg aldri hadde sett på sykefravær i mitt forskningsprosjekt, ble studien fremstilt på en grei måte.
Etter kort tid ble jeg oppringt av en journalist fra ScienceNordic og Forskning.no. En ryddig og dyktig forskningsjournalist skrev en fin artikkel om undersøkelsen.
I den perioden hadde undersøkelsen allerede blitt nevnt i en rekke norske medier, og ettersom ukene gikk regnet jeg med at «mediestormen» ville gå over. Helt frem til jeg ble kontaktet av en journalist fra, noe som visstnok skal være verdens største manneblad, Men’s Health. Han hadde en rekke spørsmål vedrørende prosjektet mitt i forbindelse med en artikkel han planla om musikk og helse. Jeg svarte nøkternt på spørsmålene og ble til slutt beæret med et lite sitat i en artikkel med det klingende navnet «6 crazy ways music improves your life». Plutselig ble studiet mitt, og 5 andre studier nevnt gjennom nyhetskanaler som FOX og NBC, og flere ulike nyhetskilder internasjonalt (et resultat av at Men’s Health utgis i 47 land og samtidig også eier glansede magasiner som Women’s Health og Prevention, som også nevnte studien).
Etter dette tok imidlertid det internasjonale livet til «forskeren Jonas Vaag» en interessant vending. På den spansktalende nettsiden Pijamasurf (som virker å være et noe radikalt nettsted som blant annet fremmer «legalization» av «drogas») uttalte «forskeren Jonas Vaag» seg om hvordan klassisk musikk kunne bedre konsentrasjonen din. En interessant påstand, som tydeligvis var et produkt av litt kryssklipping i artikkelen fra Men’s Health.
Det viste seg også raskt at Pijamasurf var et populært nettsted, for etterhvert spredte det seg, i flere spansktalende nyhetskilder og blogger, at «forskeren Jonas Vaag» anbefalte klassisk musikk for konsentrasjonsevnen din (som i denne nyhetskanalen fra Venezuela).
På samme tid dukket den samme «forsker Jonas Vaag» opp i nyhetsmedier i Vietnam, hvor han hevdet å ha benyttet musikk som behandling av sine pasienter i Helse Nord-Trøndelag, og at resultatene kunne vise at musikken frigjorde endorfiner som visstnok skulle lindre smerten til pasientene. Han har tydeligvis mange jern i ilden denne «Jonas Vaag».
Epilog:
På samme tid som forskeren Jonas Vaag sitter og skriver artikler om musikerhelse lever «forskeren Jonas Vaag» det gode liv i det store utland. «Forskeren Jonas Vaag» er et godt eksempel på hvordan en nyhetssak kan spre seg og ha et helt annet budskap enn det som var utgangspunktet. At det kan vise seg å være hensiktsmessig å synge i kor organisert på arbeidsplassen er et budskap som er noenlunde fjernt fra bruk av korsang som smertelindrende pasientbehandling.
Mon tro om det finnes mange «forskere Jonas Vaag» i norske mediesaker?